Norsk konkurranse i meieridisken.

For å sikre konkurranse innen meierisektoren, ble det for for vel 20 år siden etablert reguleringer og deretter økonomiske tiltak for aktørene, såkalt konkurransefremmende tiltak. Med jevn frekvens revideres de konkurransefremmende tiltakene. Dagens konkurransefremmende tiltak har vært på høring og det hersker stor usikkerhet og uenighet om ordningen. Regjeringens "Hurdalsplattform" har gitt signaler om betydelig endringer i tiltakene og regjeringen har allerede redusert tiltakene noe. Med bakgrunn i dette var representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet, Konkurransetilsynet, Q-Meieriene, Synnøve Finden og TINE samlet til debatt i Arendalsuka.

Fra venstre, debattleder Anne Ekornholmen, Nationen, Beate Berrefjord, Konkurransetilsynet, Anne Molberg, Høyre, Sofie Oraug-Rygh, Synnøve Finden.

De aller fleste faginstanser som har vært involvert i høringsrundene har advart mot å redusere tiltakene. Årsaken er at meierimarkedet er et stort og viktig marked for norske forbrukere. Nesten 20 år med konkurransefremmende tiltak har ikke hatt tilstrekkelig effekt. Beate Berrefjord, Konkurransetilsynets representant, var tydelig på at de generelt er skeptisk til tilskuddsordninger, men i dette markedet er det et klart behov for tiltak som kan styrke konkurransen, fordi vi fortsatt har liten grad av norsk konkurranse i melkedisken, i tillegg til at konkurrentene er sårbare.

Politikerne fra Høyre og Arbeiderpartiet var programforpliktet til å ha forskjellig utgangspunkt om ordningen. Regjeringspartiene har lagt føringer i Hurdalsplattformen, men signaliserte nå at de ønsker å ta med seg innspill fra høringene og fra partene før beslutninger om ordninger tas. Høyre var tydelige på at ordningen var viktig for å sikre konkurranse i meierisektoren. 

Ikke uventet var også Johnny Ødegaard fra TINE og representantene Kristine Aasheim fra Q-Meieriene og Sofie Oraug-Rygh fra Synnøve Finden uenige om behovet for konkurransefremmende tiltak og dagens innretningen av tiltakene. Selv om de var uenige om tall og sammenligningsgrunnlag, er det ikke til å stikke under en stol at TINE har en betydelig markedsandel. Det var også godt å få høre at de var enig om at ustabile rammebetingelser bidrar til krevende situasjoner for alle aktørene og det gir uheldige effekter for hele bransjen; liten investeringsvillighet og færre innovasjoner, negativ omtale og omdømme, mindre melkesalg/økt avviklingstakt blant melkeprodusenter og utfordringer med å rekruttere de beste medarbeiderne for å nevne noe! Alle ønsker en løsning og retter klare forventninger til politikerne.

Fra venstre: Anne Molberg; Høyre, Sofie Oraug-Rygh; Synnøve Finden, Kristine Aasheim; Q-Meieriene, Johnny Ødegaard; TINE og Rune Støstad ;Arbeiderpartiet

Arrangementet var i regi av Uavhengige Meieriers Landsforbund (UML) der Normilk, Synnøve Finden, Q-Meieriene, Rørosmeieriet og Hennig-Olsen Is er medlemmer. Noe av utgangspunktet for UML er felles utfordringer relatert til sine virksomheter og at de står sterkere sammen, blant annet i denne saken.

Mat- og Meieriposten støtter selvsagt opp om bransjen og har en klar forventning om at politikerne beslutter balanserte og forutsigbare rammebetingelser for alle aktørene i bransjen, som igjen sikrer at vi har norsk konkurranse i melkedisken. Kanskje har dagens ordning utspilt sin rolle og derfor må andre tiltak/ støtteordninger etableres, noe som også ble nevnt av flere under debatten. Uansett: Vi trenger norsk konkurranse i melkedisken og politikerne må lytte til faginstanser og alle aktører i bransjen før beslutningene tas! Dagens situasjon er ikke bærekraftig for dagens aktører. I verste fall risikerer vi færre nasjonale meieriaktører, mindre innovasjoner og meieriprodukter basert på norsk melk, færre melkeprodusenter og meierier og at det dermed legge til rette for mer import av meieriprodukter. At saken også har en stor påvirkning på selvforsyningsgraden og landbrukspolitikken er også viktige faktorer. Vi følger spent med!