Litt mer detaljert: Resultatet fra årets sentrale forhandlinger mellom NML og NHO på meierioverenskomsten

Hvordan forstå resultatet fra lønnsoppgjøret på Meierioverenskomsten.

Først litt om frontfagsresultatet.

Frontfaget (YS/LO-NHO), forhandlet fram en ramme for årets oppgjør på vegne av konkurranseutsatt eksportindustri.  Resultatet var en ramme på 5,2% totalt. Dette legger føringen for hvilke rammer alle må forholde seg til – også vi som forhandlet på meierioverenskomstområde.

Frontfagsrammen 5,2%.

Men er det da slik at vi kan regne med 5,2% lønnsløft i år nå med en gang?  Nei – og her er noe av forklaringen:

• Overhenget:

For det første må denne rammen justeres med fjorårsresultatet – såkalte overhenget. Overhenget er forskjellen mellom den gjennomsnittlige lønna i fjor og lønna i januar i år. Det er beregnet til 1,6% for industriarbeidere som trekkes fra for alle på de 5,2% fordi du allerede har fått denne - og det blir da 3,6% som blir satsen det skal forhandles på.

• NMLs forhandlinger: Sentrale og lokale forhandlinger.

Vårt avtaleverk, meierioverenskomsten, reforhandles annethvert år (hovedoppgjør) og med lønnsjusteringer hvert år. Dette forhandles på følgende nivåer:

• Sentrale forhandlinger:

Avtalepartene her er NML og NHO. Her har begge parter muligheter til å forhandle sentralt for ev. å justere lønnstabeller, kronesatser, timesatser og ordlyd i overenskomsten.

• Lokal/sentrale forhandlinger:

Avtalepartene her er NML og f.eks. TINE. Her forhandles det lønn knyttet til de 4 kriteriene; bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Her kan partene opprette særavtaler, tilleggsavtaler o.l. som er tilpasset bransjen.

• Lokalt anleggsvise forhandlinger:

Disse forhandlingene skjer i tilknytning anleggsvise rammer. Det kan være lokale skjevhetsjusteringer, justering av lokale tillegg mm.

• Husk: Årslønnsvekst/fra dato.

Når vi regner ut effekten fra en gitt dato, må en hensynta ovennevnte prosenter er på hele året. For sentrale oppgjøret blir det regnet fra 1. mai – altså 8 måneder (8/12).

Rammen for NML og meierioverenskomsten:

• Resultat for de sentrale NML-NHO M&D forhandlingene.

Som alltid starter vi med å forhandle med tilbud og krav som ofte spriker. Men en forhandling krever at vi gir og tar. 1. mai ble vi enige med NHO M&D om justering av overenskomsten både på økonomi og tekst. Totalt ble den en justering på hele meierioverenskomsten tilsvarende 2,2%.

• Lokale/sentrale forhandlinger for NML-TINE – starter 10. juni.

Den som er kjapp til å regne ser da at vi har 1,4% til de lokale forhandlinger. Det er delvis riktig. Husk denne prosenten skal veies opp mot bedriftens fire kriterier: økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. For de bedrifter som går bra og kvitterer pluss på disse punktene, kan en forvente 1,4 % totalt. Mens for bedrifter som sliter, vil 1,4% bli vanskelig å nå! NML får presentert TINEs vurderinger av de fire kriteriene i starten av juni og det legger føringer nivå på lokal pott.

Hva blir det faktiske resultatet for den enkelte som er tilknyttet NMLs meierioverenskomst etter det sentrale oppgjøret?

Det NML har fremforhandlet er et kronetillegg til alle, justering av minstelønnssatser, fagbrevtillegg, ledertillegg, ansiennitetssatser og skifttillegg + økning i kronesatser. I tillegg har vi fått justert ordlyd på viktige områder

Ja – men hva får JEG som resultat av det sentrale oppgjør?

For det første må du lønnes etter denne overenskomsten. Deretter bør du se nærmere på din lønnsslipp på hva du har i grunnlønn, hva du har av tillegg osv., da vil det bli enklere å se hva du kommer til å få i økning. Meierioverenskomsten er en minstelønnstariff, og de aller fleste har bedre betalt enn det som står i tabeller/kronesatser - heldigvis. I våre forhandlinger må vi passe på å dekke både de som følger minstelønnssatser og også de som tjener mer. Også denne gangen har vi sikret justeringer på minstelønnssatser og grunnsatser. Det betyr at de som har minst, er sikret et løft. Men vi har også sikret et lønnsløft til alle. Blant annet økninger med «UTGÅENDE EFFEKT». Det vil si at du får dette tillegget, uavhengig av hva du har i dag. Eksempel: Har du fagbrev, vil du være garantert 0,5 kroner timen i økning.

Mer konkret på hva du skal få av økning på din lønn 1. mai:

• Alle får 7 kroner timen!
• Alle som er i lønnsgruppe 2 - fagbrev -er garantert en økning på 0,5 kroner timen (utgående effekt) – er du på minstelønnssats får du mer.
• Alle som er i lønnsgruppe 3 er garantert en økning med 0,5 kroner i timen (utgående effekt) – har du minstelønnssats får du mer. Husk at lønnes du etter denne tabell, får du ikke fagbrevtillegget, fordi den allerede tar utgangspunkt at du må ha fagbrev.
• Alle som har ansiennitet på 2 år eller mer, får en økning på 2 kroner i timen (utgående effekt)
• Alle som jobber nattskift (3.skiftet), får 37% i stedet for 35%.
• Kronesats-justeringer som vi har i meierioverenskomsten får alle (matpenger, fryseriarbeid, ansvarstillegg, transport av melk, sjåfør med utvidet sertifikat, hengertillegg). Disse indeksreguleres.  

Andre ting.

I tillegg til prosenter og lønn, har vi også fått justert ordlyd/tekst i overenskomsten, som også er viktig og i sum er en fordel for våre medlemmer. Stikkord her er varslingsplikt, fremmøtegodtgjørelser, tilgang til digitalt arbeidsverktøy, kompetanseutvikling. Dette står gjengitt i protokollen.

Hvis du fortsatt er usikker på resultatet – ta kontakt med din tillitsvalgt eller sekretariat.

Tilleggsforklaring på tillegg og utgående effekt

• Husk at hvis man legger tilleggene på minstelønnssatsen, vil hevinger av minstelønn i tariffavtalen ofte bli «spist opp» hvis en har mer enn minstelønn. Det betyr at om det i et tariffoppgjør blir avtalt en minstelønnsheving på 2 kr i tariffavtalen, og at lønna allerede ligger 2 kr eller mer over minstelønnstariff, vil økningen ikke automatisk føre til at man får tillegg utbetalt. Da må partene sentralt, skrive i avtaleprotokollen «tillegg med utgående effekt». Det kan også splittes opp der deler av tillegget går som tariffjustering på minstelønn som i dette eksempelet på 1,5 kr og en andel 0,5 kr av denne får utgående effekt. Har man derimot tariffavtalens minstelønn også som bedriftens minstelønn, og evt. lokale tillegg som spesifiserte særtillegg (for eksempel ulike ansvars-, kompetanse- og produktivitetstillegg mv.) kan tariffavtalens økning gi direkte utslag. Da vil man kunne man få 2 kr. i tillegg i dette eksempelet.