Årets IDF-dag ble avholdt torsdag 8. februar

International Dairy Federation

International Dairy Federation (IDF), er en allsidig organisasjon som favner om hele meierisektoren fra jord til bord. IDF er en uavhengig, upolitisk, internasjonal organisasjon for alle interessenter innen verdikjeden for melk og meieriprodukter. Medlemslandene står for 75 % av all verdens melkeproduksjon og IDF representerer hele meierisektoren, og er en felles møteplass der den globale meieriverdenen møtes for å oppnå konsensus i aktuelle saker. IDF har spesielt fokus på bærekraft, helse og kosthold, kvalitet og sikkerhet, mens utviklingen av standarder er bærebjelken i virksomheten. Norske representanter i IDF sentralt er styreleder i TINE, Marit Haugen, som i 2023 ble valgt inn i styret i IDF som representant for verdens melkeprodusenter. Helle Huseby, fagsjef handelspolitikk i TINE, er leder for ekspertkomiteen for politikk og økonomi (IDF Standing Committee for Dairy Policies and Economics).

Velkommen v/Ida Berg Hauge, direktør for Opplysningskontoret for Meieriprodukter og IDF Norge,

IDF Norge

IDF Norge er nasjonalkomitéen som representerer IDF her i landet. IDF Norge har som oppgave å ivareta de norske interessene til verdikjeden for melk og meieriprodukter innenfor aktuelle områder for IDF globalt. I IDF Norge sitter 26 representanter fra organisasjoner og selskap i store deler av den norske verdikjeden. Dette inkluderer meieri- og emballasjeindustrien, opplysningskontoret, utdanningsinstitusjoner, avlsselskap  og myndigheter. 

Årets IDF-dag - oppsummert.

Gode nasjonale og internasjonale foredragsholdere ga perspektiver i både status melkeproduksjon og kosthold/ernæring verden over og ikke minst i Norge. I tillegg ble det pekt på både utfordringer og muligheter. Dette ga et godt grunnlag for refleksjoner om hvilken rolle melk skal ha i framtidens bærekraftige kosthold og norske matproduksjon. Oppsummert er det en bred enighet om at melken vil ha en viktig rolle også framover både når det gjelder bærekraftig landbruk og kosthold i Norge.

Helle Huseby, leder for ekspertkomiteen for politikk og økonomi i IDF, orienterte i sitt innlegg om de fire pilarene IDF jobber med; Standarder, Ernæring/helse, Bærekraft og Trygg mat/kvalitet. Huseby orienterte om melkesituasjonen verden over, hvor Asia og India er den største produsentene av melk i dag, og hvor en forventer ytterligere vekst, mens Europa er i den andre enden av skalaen. Det ble også nevnt hvor stor betydningen melk og melkeproduksjon har for verden på mange områder også når det gjelder bærekraftsutviklingen fremover: Melk er en betydelig faktor i bekjempelse av fattigdom, ernæring og kosthold, miljø og ressurser og ikke minst globalt samarbeid. IDF er et levende eksempel på samarbeid der organisasjonen samler og deler kunnskap mellom medlemslandene med "Best Practice" på teknologi, ernæring/kosthold forskning/utvikling, bærekraft mm, til det beste for ALLE landene. IDF har også tette relasjoner til myndighetene bl.a. for å sikre faktabaserte informasjon om næringen og ikke minst bidra i ulike utviklingsprogram. 

Richard Sheper, analytiker ved Radobank, orienterte mer detaljert om situasjonen i verden og Europa spesielt. Det er uro blant bøndene i Europa og det er en kompleks situasjon, der det er forskjellige årsaker i alle landene, men en felles bekymring vedrørende økonomi og usikkerhet rundt effekten av EUs nye miljø- og klimapolitikk.

Nitrogenbelastningen i naturen/vannsystemene fra husdyrbruk/melkeproduksjon er stor i deler av Europa. Skal landene og Europa nå sine klimamål, må nitrogennivået ned! Det betyr at bl.a. melkeproduksjonen må gjøres mer bærekraftig, der både teknologiutvikling og miljøpåvirkning blir viktige faktorer. For enkelte land i Europa er det heller ikke til å unngå at melkeproduksjonen må reduseres. Fra 2023 til 2035 er det snakk om 6,7% nedgang i hele EU (inkl. Storbritania).

Helle Margrete Meltzer, ernæringsfysiolog, dr. philos, medlem av NNR-komiteen og Nasjonalt Råd for ernæring, orienterte om hvordan arbeidet har vært med de nye kostholdsrådene og eksempler på de utallige forskningsrapportene, både nasjonale og internasjonale. I tillegg kom Meltzer inn på at det er motstridende forskningsrapporter og publikasjoner angående melk/melkeprodukter og helseeffekter. Kort fortalt så er det fortsatt slik at det anbefales daglig inntak av magre melk- og meieriprodukter.

Med et daglig inntak mener helsemyndighetene tre porsjoner, altså 3 om dagen. Melk og meieriprodukter er blant de største kildene til kalsium og jod i det norske kostholdet. Som en kommentar ble det nevnt at svært få nordmenn kjenner til "3 meierienheter om dagen" av melkeprodukter, i motsetning til at "5 om dagen" når det gjelder frukt og grønt. Dette kan henge sammen med at melkeprodukter har hatt et negativ søkelys på seg generelt, noe det må jobbes mer med for å få endret! 

Thom Huppertz, professor, dairy science, Wageningen University and Reasearch Fellow, FrieslandCampina, orienterte om melkens/meieriproduktenes ernæringsmessige "matriks" (kompleker) som gir positive helsemessige effekt. Huppertz viste til forskningsresultater og pekte på at dette var kunnskap som burde bli mer kjent i alle ernæringsmiljøer.

Mye forskning når det gjelder kosthold og kostholdsråd, er basert på enkeltkomponenter. "Dairy matrix effect" er undervurdert når det gjelder kosthold og helseeffekter og bør brukes mer.

Melkeproduksjon og besetningsstørrelse, metanhemmere i norsk melkeproduksjon, beitelandskap, biomangfold og jordkarbon, klimaberegning og metodikk, var også sentrale tema under konferansen.

Kort fortalt: Vi blir flere her i verden, dagens arealer som vi dyrker mat på, må vi høste enda mer av på en bærekraftig måte. Her handler det om å bruke smarte løsninger og se en helhet.

Wilhelm Windisch, professor, Technische Universität München, TUM School of Life Science

Norsk melkeproduksjon er i en særstilling når det gjelder relativt lave metanutslippsverdier fra melkebesetninger i forhold til resten av verden. Harald Volden, spesialrådgiver, TINE og professor II, NMBU orienterte at det arbeides mye innen dette feltet med forskning og tiltak. Det samarbeides på flere plan og en kan forvente reduksjon av metanutslippene per ku og besetning fremover.   

Panelsamtale: Melk i et bærekraftig kosthold og fremtiden for norsk melkeproduksjon

Avslutningsvis ble det en panelsamtale der Audun Korsæth (divisjonsdirektør, Divisjon for matproduksjon og samfunn, NIBIO), Bjørn Gimming (leder, Norges Bondelag), Helle Margrete Meltzer (ernæringsfysiolog, Nasjonalt råd for ernæring) og Bob van Oort (seniorforsker, Cicero) deltok. 

Selvsagt ble det en del diskusjoner om kostholdsrådene og underlag, hvor en var til dels uenig om noen prinsipper. I samtalen ble det nevnt om det unike fortrinnet vi har i Norge med kombikua (NRF), potensialet vi har til å kunne produsere mer kraftfor selv. Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk der den vil være en viktig del for at vi skal kunne oppnå bærekraftsmålene. Dette fordi melkeproduksjonen er i hele landet og en viktig del av distrikts-Norge. Men det ble også gitt et varsko om bondens økonomi, som er sårbar, og om at antall melkebruk er på et minimum for at en skal kunne  opprettholde forsvarlige fagmiljøer enkelte steder i landet. Det ble også nevnt at et fullverdig kosthold er enklere å få til med melk og meieriprodukter enn uten. Det er bekymringsfullt at melkeforbruket har gått så mye ned i Norge og at det allerede er registrert negative helseeffekter.

Kort oppsummert fra IDF-dagen: En informativ dag der en fikk en bekreftelse på at norsk melk vil ha en viktig betydning for framtidens bærekraftige kosthold og norsk melkeproduksjon.