De neste fire årene skal landbruksnæringen, med TINE som prosjektleder, redusere metanutslippet fra norsk melk- og kjøttproduksjon med 30 prosent. Prosjektet MetanHUB blir en bærebjelke for å løse landbrukets største klimautfordring fram mot 2030 og samtidig kunne styrke norsk melk- og kjøttproduksjon. Det lave klimafotavtrykket til norske drøvtyggere vil bli enda lavere i en tid hvor bærekraft og ernæring kobles. I graslandet Norge vil dette være viktig som konkurransefortrinn og matsikkerhet sammen med andre styrker som kombinert kjøtt- og melkeproduksjon, unik dyrehelse og naturgitte fordeler som klima, og ikke minst tilgang på vann.
Av: Heidi Josten Skreden, Harald Volden og Eirik Selmer-Olsen, TINE Rådgiving og Medlemsservice.
Innen 2030 skal landbruksnæringen redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2. MetanHUB er ett av prosjektene landbruket må lykkes med for å nå målet. Ifølge Landbrukets klimaplan 2021-2030 skal halvparten av denne reduksjonen oppnås fra fôrings- og avlsstrategier i husdyrproduksjonen. Vi må derfor så raskt som mulig komme i gang med uttesting og bruk av metanhemmere til drøvtyggere. Ambisjonen er at alle drøvtyggere som bidrar til melk- og kjøttproduksjon skal få metanhemmere i fôret fra 2027, og at melkekyrne er pionerer som vil få det først ettersom internasjonal forskning viser at det kan oppnås en metanreduksjon på 25-50%. Med andre ord er dette et av de viktigste bidragene for å få ned utslippet fra norsk landbruk. Dette skal ikke gå på bekostning av trygg mat, råstoffkvalitet, dyrehelse eller dyrevelferd, og heller ikke bondens produksjonsøkonomi.
MetanHUB prosjektet tar ansvar for at:
«Bruk av metanhemmere skal bidra til å oppfylle landbrukets Klimaplan. Det skal gjøres gjennom kunnskapsbygging, uttesting og en trygg implementering av metanhemmere for drøvtyggere under norske forhold».
Tidligere erfaringer viser at utprøvinger og resultater fra utlandet ikke uten videre kan kopieres til norske forhold. Derfor blir fokus på norske forhold og relevante dyregrupper viktig i prosjektet.
MetanHUB vil bygge på etablert kunnskap i samarbeid mellom flere av aktørene i prosjektgruppa. Så langt har TINE, NMBU, Geno og Vilomix gjennnomført in vitro studier og feltforsøk på melkeku med både metanhemmeren Bovaer®r (3-NOP) og Rødalgen Asparagopsis armata. Nortura startet opp okseforsøk i sommer og TINE startet et langtidsforsøk med melkeku i mai. Geno og NSG har begge også aktiviteter knyttet til avl og metanreduksjon. NMBU og NIBIO vil samordne MetanHub med andre viktige nasjonale og internasjonale prosjekter knyttet til fôring, beite og metanhemmere. Generelt internasjonalt samarbeid vil være en viktig del av prosjektinitiativet.
At så mange fagmiljøer går sammen om å løse en felles utfordring, gjør at landbruket har enda bedre forutsetninger for å lykkes.
Foto: Fremtidsmelka og gode løsninger er avhengig av engasjement fra hele landbruksnæringa. Kombikua NRF er et eksempel på det og derfor hadde TINE ved Konsernsjef Gunnar Hovland og Eirik Selmer-Olsen invitert Landbruks- og matminister Sandra Borch, Statsekretær Klima- og miljødepartementet Ragnhild Sjoner Syrstad, Generalsekretær i Bondelaget Sigrid Hjørnegård, Håvard Melbo Tajet fra Geno og Bengt Egil Elve fra Nortura til oppstarten av MetanHUB prosjektet.
Internasjonal forskning viser at Bovaer® (3-NOP) reduserer metanutslippet med 25-50 prosent. Vi er helt avhengig av å teste dette i stor skala sammen med norsk fôr, under norske driftsforhold før vi kan konkludere. Derfor har TINE allerede forsket på ulike metanhemmere i mange år, og MetanHUB prosjektet vil følge opp nye initiativ som kommer. Før jul gjorde vi et feltforsøk med Bovaer® (3-NOP) som er godkjent av EFSA og Mattilsynet for bruk til melkeku. Resultatet ble en en utslippsreduksjon på 15 prosent, noe som er lovende resultater å bygge videre på.
De største kostnadene i prosjektet vil være: (i) Dyreforsøk for ulike dyregrupper og ulike driftsopplegg, (ii) Løsninger for norske forhold og dokumentasjon av disse, (iii) Implementering for sporing, (iv) Beslutningsstøtteverktøy for bonden, aktørene i landbruket og forvaltning. Prosjektet vil inkludere ulike dyregrupper som melkeku, ammeku, okser, kviger, melkegeit og sau.
NorFor® sitt fôrvurderingssystem kan estimere metanutslipp fra storfe basert på fôrrasjoner gitt på den enkelte gård. NorFor® har også tilrettelagt for inkludering av modeller for ulike metanhemmere. Samarbeid med NorFor® blir dermed viktig for dokumentasjon av effekter og støtte til beslutning for bonden. Prosjektet skal også styrke kunnskapen hos produsentene om hvordan metanreduksjon kan oppnås gjennom veldokumenterte løsninger og bransjestandarder.
Foto: Gode løsninger som sikrer klimareduksjon og beitekrav er en viktig del av langtidsforsøket på Kjos går. På bildet ser vi Landbruks- og matminister Sandra Borch, Statsekretær Klima- og miljødepartementet Ragnhild Sjoner Syrstad, Konsernsjef Gunnar Hovland TINE, Hans Petter Aurstad og Torunn Kvarme Aurstad fra Kjos gård og Eirik Selmer-Olsen fra TINE.
Fortløpende formidling knyttet til utprøvinger i felt og deling av erfaringer mellom produsenter, rådgivere og leverandører av innsatsfaktorer blir viktig. Forbedringsforslag med målbare, praktiske og enkle effekter, samt dokumentasjon og beslutningsstøtte gjennom nye løsninger håper vi skal skape entusiasme. En fortløpende formidling fra prosjektet til interessenter og ikke minst forbrukere er nødvendig. For å lykkes med ambisjonsnivået er det avgjørende at landbrukets bærekraftige matsystemer evner å være transparente, og at formidling og motivasjon heies frem. Prisen ved å bruke metanhemmere er også en nasjonal oppgave vi må finne en god løsning på. Dette vil bli utredet i henhold til årets Jordbruksavtale.
Foto: Hans Petter Aurstad på Kjos gård forteller hvor viktig tett samarbeid i landbruket er for å komme fram til gode løsninger. Her eksemplifisert ved hvordan dosere riktig mengde metanhemmer til rett ku.
Forbrukerne blir stadig mer opptatt av hvordan matproduksjon påvirker miljø og klima. Derfor passet det bra for TINE å kunne bruke melka fra langtidsforsøket på Kjos gård til et markedsinitiativ. Slik får vi god innsikt i hva forbrukeren tenker og er opptatt av. Hver uke hentes det 10 000 liter melk fra Kjos gård under forskningsprosjektet. Den blir tappet på egne kartonger, og møter forbrukere i Oslo-området under navnet Fremtidsmelk. Kjos gård ved Hans Petter Aurstad og Torunn Kvarme Aurstad er viktige ambassadører for MetanHUB prosjektet og bidrar betydelig til resultatene framover.
Foto: Spennende dialog om hvordan prosjektet skal bygge kunnskap og dokumentasjon om metanreduksjon i norsk matproduksjon.
Dette er MetanHUB:
Her kan du kan abonnere på Mat- og meieriposten for å lese mer
Norske ysterier tok 47 medaljer i verdens største ostekonkurranse; World Cheese Awards 2024. Synnøve Finden, Snertingdal Ysteri, Tingvollost og TINE var blant de norske produsentene som gjorde seg godt bemerket og løftet Norge som en ledende matnasjon med ost i verdensklasse.
Under NMLs besøk ved KBM på NMBU møtte vi over 30 studenter for å snakke om partssamarbeidet i Norge, verdien av fagorganisering og praktiske råd for studenter. Tillitsvalgte, fagfolk og forsikringsmegler bidro med innsikt og erfaring, og studentene stilte engasjerte spørsmål. Smaksprøver fra ulike meieriselskaper satte en ekstra spiss på arrangementet, som ble både lærerikt og inspirerende.
NML-kampanje i november! Jobber du i matbransjen, er du uorganisert eller er usikker på fagforeningstilhørighet: Velkommen til oss i NML-familien! Melder du deg inn i løpet av november og får du kontingentfri måned i desember!