Hvordan et økonomisk oppgjør ved skilsmisse skal skje, som juridisk gjerne blir betegnet som «ektefelleskifte», er nærmere regulert i ekteskapsloven. Dette til forskjell fra samboeroppgjør der det ikke finnes en «samboerlov» som regulerer fordelingen. Selv om det er klare regler for hvordan oppgjøret skal skje, er det nokså komplisert og kan være vanskelig for mange å forstå. Slik det ofte er i norsk rett er det hovedregler og flere unntak.
Denne artikkelen vil redegjorde kort for hovedlinjene i norsk rett om ektefelleskifte, herunder hvordan formue, eiendeler og gjeld skal fordeles ved en eventuell skilsmisse. Det avgrenses mot økonomisk fordeling ved død mellom gjenlevende ektefelle og arvinger som også innebærer et ektefelleskifte. Det avgrenses også mot reglene om vederlag.
Utgangspunktet er likedeling
Lovens hovedregel er at det skal foretas en likedeling av ektefellenes felles formue etter at all gjelder trukket fra. Dette følger av ekteskapsloven § 58. Det innebærer at alle eiendeler som parteneeier, enten sammen eller alene, skal tas med i boet. Hvem som eier hva er i utgangspunktet av merunderordnet betydning i et ektefelleskifte, da det er den samlede formuen som skal fordeles. Spørsmålet om hvem av ektefellene som skal overta de enkelte eiendelene i oppgjøret er et annet spørsmål og det kommer jeg tilbake til i slutten av denne artikkelen. Her skiller ektefelleskifte seg klart fra et samboeroppgjør der eierforholdene som regel vil være avgjørende for delingen.
Lovens hovedregel er også at partene kan gjøre fullt fradrag for felles og egen gjeld, jf. ekteskapsloven § 58. Her foreligger det unntak, men det går jeg ikke nærmere inn på her.
MEDLEMSFORDEL
NMLs medlemmer har Advokatforsikring inkludert i medlemskapet. Gjennom denne forsikringen får medlemmene bl.a. inntil 20 timer gratis privatrettslig juridisk rådgivning. Skulle ikke saken løse seg og bli en tvist som havner i rettssystemet får du dekket advokatbistand, inkludert eventuelle idømte saksomkostninger med en årlig forsikringssum på inntil 3 000 000 kroner.
Finnes flere unntak
Hovedregelen er som nevnt likedeling av felles formue, men det foreligger flere unntak fra dette. Jeg vil gjennomgå de viktigste unntakene i det følgende.
Skjevdeling
I ekteskapsloven § 59 har vi en regel om skjevdeling som lyder som følger:
«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»
Bestemmelsen innebærer at det er adgang til å holde utenfor delingen midler som ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått, arv eller gave fra andre enn ektefellen som fortsatt er i behold. Det er noen forutsetninger som må være på plass for å kunne gjøre dette.
En forutsetning for skjevdeling er for det første at midlene man ønsker skjevdelt «klart kan føres tilbake til» skjevdelingsposten, det vil si gaven, arven eller formuen før ekteskapet. Det må konstateres og dokumenteres en forbindelse mellom verdier på skiftetidspunktet og den opprinnelige skjevdelingsposten. Dersom man ikke klarer å dokumentere en slik forbindelse, vil man ikke kunne kreve skjevdeling. Det er ektefellen som krever skjevdeling som har bevisbyrden og må dokumentere sitt krav. Typiske bevis som benyttes er kontoutskrifter som viser transaksjonen. Ved flere ombyttinger eller et langvarig ekteskap, kan det gjerne være vanskelig å dokumentere en slikforbindelse.
En annen forutsetning for skjevdeling er at midlene fortsatt er i behold på skiftetidspunktet. Dette vil det gjerne være om pengene står på sparekonto eller i fond. En annet eksempel er at pengene har blitt brukt til nedbetaling av lån og boligen har et nettooverskudd på skiftetidspunktet. Dersom midlene derimot er brukt til felles forbruk og ferier, vil de være ansett som forbrukt og er ikke lenger i behold. Skjevdelingsmidlene har da gått tapt.
Skjevdeling krever normalt at det kan fremlegges en del dokumentasjon. Det er ikke alltid man har dette tilgjengelig. Et alternativ til dette, er å inngå ektepakt og avtale særeie. Mer om det i eget punkt nedenfor.
Det nevnes her at skjevdeling er et nettokrav. Dette innebærer at opprinnelig gjeld ved ekteskapets inngåelse må trekkes fra. Det er netto formuesstatus ved ekteskapsinngåelsen som har interesse for skjevdelingskravet. Eksempelvis – ektefelle har med seg bolig verdt 2 millioner og en gjeld på 1 million inn i ekteskapet. Tilsvarende en nettoverdi på 1 million kroner. Ektefellen bringer da inn et skjevdelingskrav på 1 million inn i ekteskapet.
Det nevnes også at skjevdeling kan nektes hvis det anses som åpenbart urimelig for den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven § 59 annet ledd. Terskelen er riktignok ganske høy, og det skal en del tilfør det er aktuelt.
«Selv om det er klare regler for hvordan oppgjøret skal skje, er det nokså komplisert og kan være vanskelig for mange å forstå.»
Forloddskrav
Et annet unntak fra likedelingsprinsippet er reglene om forloddskrav i ekteskapsloven § 61. Etter bestemmelsen er det adgang til å holde utenfor delingen enkelte personlige eiendeler, rettigheter til trygdeordninger og erstatningsutbetalinger. Hensynet bak denne regelen er at visse eiendeler eller rettigheter er av en slik karakter at det vil være urimelig for ektefellen at den inngår i oppgjøret.
Det fremgår ikke uttrykkelig av lovbestemmelsen, men en forutsetning for å ta ut noe forlodds er at midlene/eiendelene fortsatt er i behold. Erstatningspenger som har blitt felles forbruk, for eksempel ferier og mat, anses som forbrukt og er ikke lenger i behold. Det må også være mulig å dokumentere forbindelsen mellom pengene som er mottatt og hvor de befinner seg i dag.
Særeie
Et annet unntak fra likedelingsprinsippet er reglene om særeie. Det følger av ekteskapsloven § 42.
Særeieklausul må være fastsatt før man bestemmer seg for å ta ut separasjon og skilsmisse. Særeie kan enten avtales mellom ektefellene i ektepakt eller være fastsatt av en giver eller arvelater i testament eller gavebrev. Ektefeller har adgang til å avtale fullt særeie i ektepakt. Det er også adgang til å avtale delvis særeie, beløpssæreie eller brøkssæreie.
At det foreligger en særeieklausul når skifte skal gjennomføres, innebærer at man fullt ut kan holde utenfor beløpet den eiendelen eller andelen som er regulert til særeie. Det stilles ikke samme krav til dokumentasjon slik som ved skjevdeling, noe som gjør at man i større grad er sikret å få med seg disse verdiene ut av ekteskapet.
«Det er verdt å merke seg at det er avtalefrihet i et skilsmisseoppgjør. Ektefellene står fritt til å fordele på en annen måte om de ønsker det.»
Fordeling av eiendeler – hvem får hva?
Som nevnt innledningsvis skiller man mellom formue og eierskap i et ektefelleskifte. Her vil jeg si noe om hvordan eiendelene skal fordeles.
I de fleste tilfeller blir partene enige om hvem som skal overta de enkelte eiendelene og rettighetene i oppgjøret. Det faller seg ofte naturlig med hvem som får finansiering fra banken og har råd til å kjøpe ut den andre.
Hvis man ikke klarer å bli enige, finnes det noen regler for hvordan det skal gjøres i ekteskapsloven§ 66 og 67.
Hovedregelen er at man har rett til å beholde eiendeler og rettigheter som man fullt ut eller for det vesentlige eier. Det betyr at hvis man for eksempel eier en bolig 100 prosent eller mer enn 75 prosent, har man rett til å overta den på skiftet. Unntatt er hvis det vil bli ansett som åpenbart urimelig etter forholdene.
Eiendeler som eies i sameie eller av den andre ektefellen, kan man som regel kreve å få utlagt dersom det foreligger «særlige grunner». Vilkåret om «særlige grunner» skal ikke forstås veldigstrengt. Det skal foretas en avveining av ektefellens behov og vurderes om det er tilstrekkeligovervekt av interesse hos en av dem. Hvis boligen er en av ektefellenes barndomshjem, vil det være relevant i denne sammenheng. Om ektefellene har felles barn vil også det bli tatt i betraktning.
Hvis partene ikke blir enige om hvem som skal overta eller ingen har et ønske om å overta, blir løsningen at eiendelen må legges ut for salg.
Partene har avtalefrihet
I denne artikkelen har jeg redegjort for hovedlinjene i skilsmisseoppgjør og slik det skal gjøres i henhold til loven. Det er verdt å merke seg at det er avtalefrihet i et skilsmisseoppgjør. Ektefellene står fritt til å fordele på en annen måte om de ønsker det.
Som nevnt innledningsvis er ektefelleskifte komplisert og kan være forvirrende for mange. Hvis man er usikker på hvordan man bør gå frem, er det lurt å søke advokatbistand. Vi i Legal24 har lang erfaring med ektefelleskifte og står klar til å bistå ved behov.